Homodebatten - skudd bak mål!

Som kristen fylles jeg med vemmelse over å lese at kristne mennesker har kommet med drapstrusler mot homofile og forkjempere for deres sak.

Bibelen blir brukt som sannhetsbevis.

Hvilken bibel?

Nei, den som framsetter slike trusler, bør snarest mulig søke frelse for seg selv. "Dommen hører Herren til"!
Hva ikke-kristne gjør er det ikke min sak å regulere. Jeg er kalt til å forkynne frelse for alle.

For meg, som kristen, er det vesentlig at Guds lov står over menneskenes lov. Dette gjelder også ordninger som regulerer livet. Disse lover og ordninger gjelder for kirken og menighetene. Det kristne mennesker burde være opptatt av er hva Gud sier om saken. Guds ord er en rettesnor for kristne mennesker.

Gud har ikke sagt noe om homofili. Han har imidlertid gitt klare regler for sitt folk om homoseksualitet og seksualitet blandt hetroseksuelle.

Han har IKKE laget noe skille:
*Mann og kvinne skapte Han dem til.
*Ekteskapet er en ordning som gjelder for mann og kvinne.
*Seksualitet hører ekteskapet til.

Altså: Hverken homoseksuelle eller hetroseksuelle samboere kan finne dekning for sin livsstil i Bibelen.

Jeg forundres over at samboerskap mellom hetrofile syne å være fraværende i debatten. Er det fordi det er så mange fler homoseksuelle enn hetroseksuelle?

Spørsmålet blir da:

Hvor mange er homofile?

I de siste års debatt er følgende illustrasjon ofte blitt brukt for å vise hvor utbredt homofili skulle være: 'I en skoleklasse på tretti elever er 1-2 av elevene homofile eller lesbiske.' 1

På bakgrunn av en rekke undersøkelser tyder mye på at situasjonen i stedet er denne: På en skole med 200 elever er det trolig 2 elever som er homofile eller lesbiske.

I løpet av de siste årene er det i flere land blitt gjennomført store undersøkelser om befolkningens seksualvaner. Konklusjonen er entydig: Andelen av homofile i vestlige land er vesentlig lavere enn tidligere antatt, ja, mye tyder på at den ligger rundt 1%. Tallet gjelder stabilt homofile personer og inkluderer ikke biseksuelle eller heteroseksuelle med sporadisk homoseksuell atferd.

I juli 2003 offentliggjorde den norske Folkehelsa resultatene fra den siste store Seksualvaneundersøkelsen her i landet. Slike nasjonale undersøkelser med flere tusen deltakere blir gjennomført hvert femte år. Det er den mest representative og pålitelige undersøkelsen som finnes for norske forhold, og den bekrefter at rundt 1% av den norske befolkning identifiserer seg selv som homofil.

For første gang inneholdt undersøkelsen spørsmål om seksuell orientering, og ikke bare om seksuell atferd. Dette er en viktig skjelning, siden mange av dem som har hatt sex med en av samme kjønn, ikke nødvendigvis har en homofil orientering. Undersøkelsen gav følgende interessante resultat: Blant nordmenn mellom 18 og 49 år identifiserer 1% seg selv som lesbisk/homofil, 1,1% som biseksuelle, 3,3% som heteroseksuelle med visse homofile innslag, mens 1,1% er usikker på sin seksuelle orientering. En rapport med nøkkeltallene fra Seksualvaneundersøkelsen kan leses på internett.2

I 2001 ble det i Oslo gjennomført en stor seksualvane -undersøkelse i regi av Folkehelsa. En presentasjon av undersøkelsen ble gjengitt i Aftenposten under overskriften 'Få skaphomser i Norge.'3

I denne undersøkelsen viste det seg at 1,75% av deltakerne kunne beskrives som lesbiske/homofile.Undersøkelsen ble gjennomført i Oslo, Norges ubestridte homo-hovedstad. Fordi miljøet og tilbudet er mye større, og fordi det er enklere å leve åpent i en storby, flytter mange homofile til hovedstaden. Halvparten av alle homofile og lesbiske partnerskap blir f.eks. inngått i Oslo, enda byen bare har ca 12% av landets innbyggere. Det er derfor innlysende at tallene i denne Oslo-undersøkelsen er atskillig høyere enn gjennomsnittet på landsplan.

Også NOVA-undersøkelsen 'Ung i Norge' gir resultater nær 1%. Der går det fram at 0,8% av norske ungdommer i tyveårsalderen føler seg tiltrukket utelukkende av samme kjønn.4

Det er interessant at tallet 1% samsvarer med undersøkelser i andre vestlige land. I et stort forskningsprosjekt i Storbritannia blant nitten tusen personer svarte 1,4% av mennene og 0,6% av kvinnene at de hadde hatt minst ett homoseksuelt forhold i løpet av de fem foregående årene.

En undersøkelse i Frankrike blant tyve tusen personer ga nesten identiske tall: 1,4% av mennene og 0,4% av kvinnene hadde hatt sex med personer av samme kjønn i løpet av de fem foregående år.5

Etter å ha sammenholdt en rekke amerikanske undersøkelser konkluderer forfatteren av boka Straight & Narrow? med at ca 0,7% av befolkningen i USA til enhver tid lever homofilt eller lesbisk.6

Også i Sverige bekreftes tilsvarende tall. Boka Sex i Sverige gjengir resultatene av en stor seksualundersøkelse som det offentlige Folkhälsoinstitutet utførte.7

Der går det fram at antallet personer med utelukkende homoseksuell atferd er 0,5%.Myten om 10% eller 5% homofile bør for alltid være avlivet. Selv om ikke alle undersøkelser ovenfor er direkte sammenlignbare, underbygger de alle samme konklusjon: Antallet stabilt homofile og lesbiske mennesker i befolkningen ligger trolig på rundt 1%.8

1 Se eksempler i Bente Træen, Forelskelse, sex og kjærlighet, Gyldendal 1997, s. 75 og Stortingsmelding nr 25 (2000-2001), s. 39.
2 http://www.fhi.no/dav/917F03B512B94037B579FDF6F4631EF5.pdf
3 Aftenposten, 4. des 2001. De fullstendige resultatene av prosjektet ble publisert i november-utgaven 2002 av tidsskriftet Journal of Sex Research.
4 Sitert i Fædrelandsvennen 19. juni 2002.
5 De britiske og franske forskningsresultatene ble beskrevet i tidsskriftet Nature, 3. desember 1992, s. 407-412.
6 Se grundig dokumentasjon i Thomas E. Schmidt, Straight & Narrow?, Downers Grove 1995, s. 101-105.
7 Sex i Sverige, 1996, s. 175ff; se www.fhi.se og bruk nettstedets søkemotor.
8 Det er med forbauselse at man i oktober 2003 leser følgende utsagn på nettsidene til det statlige Læringssenteret for norske elever og lærere: 'Det er vanskelig å fastslå hvor stor andel av befolkningen som er lesbiske og homofile, men på bakgrunn av forskning som er foretatt, tror man at 5-10% av befolkningen er homoseksuelle.' Er det noen som ikke har fulgt med i timen? Se http://skolenettet.ls.no/samliv/ressursbok/kap08_02.html

Hvordan oppstod myten om 10% homofile?

I flere tiår har det vært vanlig å hevde at ca 10% av befolkningen er homofile. Dette tallet har sin opprinnelse i den kjente Kinsey-rapporten fra 1948 om menns seksualitet. Alfred Kinsey kom fram til at 4% av den mannlige befolkningen lever som homofile hele sitt voksne liv, mens 10% har homofil atferd i minst tre år. For kvinner fant han at tallene var 2% og 5%.

På dette grunnlaget begynte det å danne seg en myte om at 10% av befolkningen -- både menn og kvinner -- er homoseksuell. Det er ganske tankevekkende at tallet ble brukt ukritisk i nesten 50 år for å beskrive antallet homofile i befolkningen – enda mange var klar over at det var en fordreining av Kinseys forskningsresultater.
I tillegg til at tallene i Kinsey-rapporten er blitt misbrukt, er tallene i seg selv upålitelige. Dette har flere årsaker. En viktig metodesvakhet var at Kinsey rekrutterte frivillige gjennom annonser, i stedet for å basere intervjuene på et representativt utvalg av befolkningen. En annen alvorlig svakhet var at ca 25% av mennene i undersøkelsen var kriminelle som satt eller hadde sittet i fengsel. All erfaring viser at forekomsten av homoseksuell atferd er atskillig større i fengsler o.l. enn i resten av samfunnet. Undersøkelsen var derfor på ingen måte representativ for befolkningen som helhet.

Underlig nok ble disse grunnleggende svakhetene ved Kinsey-rapporten nesten aldri nevnt og fikk heller ikke følger for dens anseelse og anvendelse.

Faktainformasjonen ovenfor finnes blant annet i boka Straight & Narrow? av Thomas E. Schmidt, IVP 1996, s. 102.