EU mener Hamas har størst ansvar

Hamas har det største ansvaret for krigen på Gazastripen, sier EUs nødhjelpskommissær. Han karakteriserer den islamistiske bevegelsen som en terrororganisasjon.

– På det nåværende tidspunkt må vi minne om at Hamas må bære et stort ansvar for krigen, mener Louis Michel, EU-kommissær for utvikling og nødhjelp.

Han er i disse dager på besøk på Gazastripen for å se ødeleggelsene etter krigen med egne øyne.

– Og dette sier jeg her: Hamas er en terrorbevegelse, sa Michel da han besøkte byen Jabalyia lengst nord på Gazastripen, som ble hardt rammet av den israelske krigføringen.

– Den offentlige opinionen er lei av å se at vi, enten det er EU-kommisjonen, våre medlemsland eller andre store givere, gang på gang betaler for infrastruktur som systematisk blir ødelagt, sa han. (NTB)

 

Godspeed

Webpastor B

www.jesuspodkast.org

Dette forteller ikke Gilbert

– Hamas drepte palestinere

 

60 ble skutt i beina og 19 drept

Den palestinske selvstyremyndighetens sosialminister anklager Hamas for å ha stjålet hjelpeforsyninger til UNRWA og for tortur og drap på palestinere.

Sosialminister Mahmoud Habbash anklaget onsdag Hamas for å ha stjålet 63 lastebiler fullastet med nødhjelp til FNs hjelpeorganisasjon for palestinske flyktninger, UNRWA, skriver den israelske avisen Jerusalem Post.

Minst 19 palestinere ble drept av Hamas under krigen på Gazastripen, ifølge Habbash, mens 60 ble skutt i beina.

En talsmann for de Hamas-kontrollerte innenriksmyndighetene på Gazastripen, Ihab Ghissin, bekreftet at «kollaboratører» var blitt drept under og etter krigen med Israel, men ville ikke si om de drepte var Fatah-medlemmer. Han benektet at noen var blitt torturert. (NTB)

 

DagenMagazinet

(22.01.2009 kl. 09:16)

 

Godspeed

Webpastor B

www.jesuspodkast.org

www.hvorfor-kristen.info

Du – en velsignelse

 

Hvordan står det til med nyttårsforsettene?

Jeg har et forslag til et nyttårsforsett som garantert vil gi deg et rikere liv:

 

1 Mosebok 12:2-3 Jeg skal gjøre deg til et stort folk. Jeg skal velsigne deg og gjøre ditt navn stort. Og du skal bli en velsignelse.

3 Jeg skal velsigne dem som velsigner deg, og Jeg skal forbanne den som forbanner deg. Og i deg skal alle slekter på jorden bli velsignet."

Velsignelse er konkret og virkelighet. Ikke tomme ord eller løse utbrudd slik vi til daglig oppfatter ordene. ”Det var da velsignet… velsigne deg!… å nei, å nei for en velsignelse.” Eller det motsatte: ”Din forbannede kjeltring!... Den sykdommen var virkelig en forbannelse.” Forbannelser og velsignelser er virkelige, dvs. de er virkekraftige – de virker. Gjennom dem virker Gud!

Spørsmålet er om godhetens stråler fra Gud får strømme fritt – til oss, og videre fra oss Eller om de stenges og stanses. Bygg en mur mot solen, og du sitter i skyggen! Om Abraham heter det: «Jeg vil velsigne deg ... og du skal bli en velsignelse ... og i deg skal jordens slekter velsignes.» Abraham er det klassiske eksempel på hva velsignelse vil si.

Abrahams forutsetninger vet vi lite om. Hans forestillinger om Gud må ha vært begrenset, ikke hadde han noe ”Gamle Testamente” eller pastorer å rådføre seg med, ikke var det noen som blogget om temaet heller. Hans folk i Kaldea hadde en religion helt ulik den han selv skulle bli «stamfar» til. Det vi får høre, er at Gud gir ham en marsjordre. En marsjordre med et løfte. Og at han gir seg ut i det ukjente i tillit til dette: «Så dro Abraham bort, slik som Herren hadde sagt ham.» Gjennom dette løfte og av denne lydighet kanaliseres velsignelsen. Abrahams velsignelse som i sin tur blir vår velsignelse.

Gud velsignet altså Abraham for at han skulle bli en velsignelse for andre. Gud stoppet ikke der, også i dag velsigner Han sine hellige. Han velsigner dem i Jesus med hele den himmelske verdens åndelige velsignelser. Han gjør dette ut fra sin kjærlighet og Han lar sine velsignelser følge med en oppfordring:

”Bli en velsignelse.”

Denne oppfordringen gir Han deg hver dag. Bli en velsignelse blant de menneskene du kommer i kontakt med i hverdagen, dine barn, dine slektninger, dine venner og dine fiender. Gå ut på din arbeidsplass, i din hverdag, i ditt kall, hvor som helst du befinner deg – vær en velsignelse!

Hvordan? La meg gi deg noen punkter å gå ut ifra:

• Heng en lapp på døra til bøttekottet på jobben: ”Takk for den fine jobben du gjør her.”
• Inviter en uteligger på en kopp kaffe og litt varme på en kafè.
• Tilby en alene forelder å være barnevakt en gang i uka
• Bli pasientvenn
• Besøke en enslig
• Tilby deg å gjøre innkjøp for en pensjonist
• Tilby deg å kjøre folk til/fra møter/gudstjenester

Dette er mine forslag, lag dine egne ut fra din forutsetning.

Er du velsignet av Gud? Selvfølgelig er du det – du er frelst, er du ikke?

Abraham tok det første skrittet i tillit til Guds løfter uten å vite hva han gikk til. Vi som går på samme veien i 2009, har et helt annet utgangspunkt: Vi har Guds Ord, bibelen, og millioner av vitners erfaring å bygge på. Du som har gått med Gud i mer enn 24 timer, har også dine egne erfaringer.

Det er stort å kunne gå ut blant mennesker, velsignet av Gud for å være til velsignelse for dem.

For en nåde. For en oppgave.

Det fyller våre liv. Hvor kan du finne noe større enn Guds velsignelse? Vi får dobbelt, ja tidobbelt tilbake når vi er kanaler for Guds velsignelse til andre mennesker.

Velsignelse eller forbannelse. Vi er alle varmeledere eller kuldeledere. Vi bringer noe videre til vår omverden, eller vi forsømmer å bringe videre.

Hva er du?

1 Peters brev 3,8-9 {Kalt til velsignelse}

Til slutt: Dere skal alle ha ett sinn, ha medlidenhet med hverandre, vis broderkjærlighet, vær ømhjertet og vennlige*, <* UN: ydmyke.>

9 så dere ikke gjengjelder ondt med ondt eller hån med hån, men heller velsigner, da dere vet at det var dette dere ble kalt til, for at dere skal arve velsignelse.

Godspeed

Webpastor B

www.jesuspodkast.org

Våre websider i ny drakt.

 

Med ønske om et velsignet og seierrikt nytt år, inviterer vi deg til å besøke våre web sider.  Vi har foretatt en grundig fornyelse og tror at sidene er blitt mer leser vennlige og enklere å bruke.

 

Vi er fortsatt interessert i bidrag fra alle mennesker som har erfaring eller mening om kristendom.

 

Hjemmesiden til Husmenighetsnettverket Agape i Trondheim

www.agapesenteret.org

 

Vår side for ikke-kristne, "en kristen side for ikke-kristne"

www.hvorfor-kristen.info

 

Vår side for podcast, webradio,video og musikkvideoer

www.jesuspodkast.org

 

Godspeed

Webpastor B

Ennå ikke ved målet

 Jeg ønsker deg og dine et velsignet godt nytt år!

 

Paulus gir oss et viktig innblikk i hvordan vi kan bli komplette eller modne kristne i Filipperbrevet #3: 12-13.

”Ikke slik å forstå at jeg allerede har nådd det eller at jeg allerede er blitt fullkommen. Men jeg jager framover, så jeg kan gripe tak i det, ettersom Kristus Jesus også har grepet tak i meg.

13 Brødre, jeg tror ikke om meg selv at jeg har grepet det. Men ett gjør jeg: Jeg glemmer det som er bak, og strekker meg ut etter det som ligger foran. ”

 

Disse ordene uttaler altså en mann som langt fra er noen nybegynner i kristendommen om seg selv! En Guds mann som tvert imot lever så på høyden av det evangeliske troslivet, som langt fra kan sies om noen av oss.

Disse ordene uttaler den samme apostelen som kunne si: "Det er ikke lenger jeg som lever, men Kristus lever i meg"!

Den samme troshelten som triumferende kunne rope: "Hvem kan skille meg fra Kristi kjærlighet?"

Den samme hellige mannen som Kristus hadde vunnet skikkelse i, langt mer enn hos noen annen etter ham, og som til Guds ære i sannhet kunne rope ut: "Mine brødre, vær mine etterfølgere. Og akt på dem som vandrer etter det forbilde dere har i oss".

Denne mannen bekjenner her fritt og åpent at selv han har ennå ikke grepet det, eller er fullkommen.

 

Som troende, må vi innse at vi fortsatt har en vei å gå – uansett hvor lenge vi har vært på veien. Vi har ikke nådd vårt bestemmelsessted ennå. Det er fortsatt noe som ligger og venter på oss der framme. Vi må fortsatt presse på for å nå fram.

Alt for mange kristne har satt seg godt til rette i godstolen, gjerne foran Tven og venter på Jesu gjenkomst. ”Oss har gjort ka gjerast skulle...”, nå får du gjøre resten Gud. De trenger ikke å vokse mer, de trenger ikke å studere Ordet mer (har lest Bibelen fra perm til perm flere ganger..) og de trenger ikke å øke sin tro mer.

 

Det er en sann historie om en ung kvinne som kom i samtale med Albert Einstein ved et middagsselskap.

Hun spurte det aldrene geniet: ”Hva er egentlig ditt virkelige yrke?”

Einstein så på henne og sa: ”Jeg har viet livet mitt til studiet av fysikk.”

Hun så noe sjokkert på ham og sa: ”Studere fysikk i din alder? Jeg avsluttet mine studier for mange år siden.”

 

Dette er, desverre, den samme innstillingen mange kristne har i spørsmålet om sin egen åndelige vekst. De tror at de er ferdig vokst.

I stedet skulle vår innstilling være mer lik den som preget den 95 år gamle Pablo Casals, regnet som en av verdens største cellister:

En ung journalist spurte ham en gang: ” Du er 95 år. Verden anser deg for å være den største cellist som lever i dag og allikevel, i en alder av 95 år øver du 6 timer hver dag. Hvorfor?”

Svaret var: ”Fordi jeg synes jeg gjør framskritt.”

 

Når Paulus her taler om sin ufullkommenhet, taler han ikke om hva han er i Kristus overfor Gud. Når han taler om det, da hører vi noe ganske annet. Da sier han: "Hvem vil anklage ...! Hvem er den som fordømmer ...!". "Vi er rettferdiggjort ved tro", "med ett offer har han for all evighet gjort oss fullkomne". Her var Paulus "fullkommen"!

 

Men når han taler om sin ufullkommenhet, da taler han om sitt hjertes tilstand, om sin åndelige stilling til Herren, om sitt trosliv. Og bare med det for øye bekjenner han at han ennå ikke har grepet det, ennå ikke er kommet til målet som han jager mot. Ennå har han ikke det lyset over hemmeligheten i Kristi forsoning, som han lengtet etter. Ennå ikke den fasthet i troen og den trøsten av det i sitt hjerte som han sukker etter.

 

"Ja, ja", sier du, "da er det jo ikke så underlig at han formulerer seg slik i denne ydmyke bekjennelsen sin. For hvem tør vel, med henblikk på sitt eget trosliv, anse seg selv fullkommen og allerede har nådd målet!" Si ikke det! Selvsagt må du tro du selv er fullkommen, eller alt står ved målet for alt ditt strev, når du ikke søker noe mer, når du er fornøyd med det stadiet du har oppnådd i det åndelige!

 

Ta ikke dette ille opp, men prøv det på deg selv, som for Guds ansikt! Vi har alle et hardt og falskt hjerte. Vi har alle en fiende som har sverget å ville drepe oss, og er innstilt på å fullbyrde det. Når han ikke lenger kan holde oss fast i synd og vantro, så setter han angrepet inn fra den andre siden. Da hjelper han til med å vogge oss inn i en falsk trøst og fred i hjertet, som like sikkert fører til hans mål.

Han trøster oss med at "nå er du en opplyst og evangelisk kristen. Nå behøver du ikke mer, nå er alt i orden!" Og om han ikke sier det til oss i så klare ord, så blåser han på sjelens øye med sitt søvndyssende åndedrag. Da sovner du og blir likegyldig, så resultatet blir nøyaktig det samme: At sjelen er mett og vel tilfreds med sitt standpunkt, og har ikke lenger noe behov for fornyelse eller vekst i nåden og i kjennskapet til vår Herre Jesus Kristus.

 

Men den som virkelig gjør bruk av det evangeliet lærer, og ikke bare har det i forstanden og munnen, men vil eie evangeliets kraft i tro, fred, glede, kjærlighet og gudsfrykt, han vil aldri bli utlært. Han vil bare mer og mer kjenne hvor mye han ennå trenger å lære.

Da må han kjenne og erkjenne alt han mangler i sitt liv i nåden, i troen og gleden i Herren, i kjærligheten og gudsfrykten. Da må han leve i en daglig hunger og tørst etter rettferdigheten, - slik som han ser det her hos Paulus.

 

Merk deg: I Kristus er du så fullkommen i Guds øyne, så du aldri riktig kan tro det som det er. Må Gud gi deg nåde til alltid å kunne holde den saken klar!

 

Men selv da, - ja, akkurat da, når det er rett med ditt liv i nåden, og fullkomment vel overfor Gud, da vil du selv kjenne, dersom du ikke er åndelig bevisstløs, at det alltid mangler noe hos deg selv. Da må du ha Paulus' sinn, som sier: "Jeg er ennå ikke ved målet. Men jeg jager etter det".

 

Da må du kjenne og erkjenne alt du mangler i ditt liv i nåden, i troen og gleden i Herren, i kjærligheten og gudsfrykten. Da må du leve i en daglig hunger og tørst etter rettferdigheten, - slik som du ser det her hos Paulus.

 

Kjære venn, du er ikke framme ved målet ennå. Du er ikke i himmelen sammen med Faderen, sønnen og den store hvite skaren som ingen kan telle.

Du er her nede på jorden i starten på året 2009.

 

Det er tid for nyttårs forsetter. La ditt forsett bli å gjøre framgang i ditt åndelige liv hver dag. Da vil du vokse til modenhet i Kristus.

Filiperne 2,12-13 {De troende er lys i verden}

Derfor, mine kjære, slik dere alltid har vært lydige, ikke bare da jeg var hos dere, men mye mer nå ved mitt fravær, så arbeid på deres egen frelse med frykt og beven! 13 For det er Gud som virker i dere både å ville og å virke for Hans gode vilje.

 

Godspeed

Webpastor B

www.jesuspodkast.org

www.hvorfor-kristen.info